Blogg

Rutinekontroll av reveal – det store sjokket

For ikke så lenge siden så var jeg på rutinekontroll for å lese av revealen min, som jeg fikk implantert i 2014 på sykehuset for å se om det hadde vært noen hendelser som den hadde registrert som jeg ikke hadde merket selv. Jeg har ikke opplevd noen besvimelser eller ubehag det siste året så jeg regnet med at kontrollen skulle gå helt fint.

Slik ble det ikke, legen ble stille litt før jeg spurte om han kunne se noe. Han så en hendelse en tidlig morgen i juni i år, antageligvis mens jeg har sovet og som jeg ikke hadde merket noe til, en kort pause på ca 5 sekunder. Jeg ble ganske paff og satt ut siden jeg ikke hadde merket noe av dette selv, så fikk jeg beskjed om at de trolig ville anbefale eg en pacemaker, men at han måtte snakke med andre hjertespesialister før han kunne gi ett definitivt svar så han skulle ringe meg dagen etter. Fikk telefonen mens jeg var på jobb, da fikk jeg beskjed om at de ville booke meg inn til operasjon så snart de hadde anledning for å få operert inn pacemakeren, da ble det bekreftet at de andre hjertespesialistene også var enige med han og at det var riktig vei å gå. Det positive er at det blir gjort noe med og at revealen jeg fikk for ett par år siden har gjort akkurat det den skulle, finne ut av slike hendelser!

Kontrollen var på en torsdag (20 oktober), brevet med innkallelse til operasjonen lå i postkassa den 25 oktober, og jeg ble lagt inn allerede 31 oktober med operasjon den påfølgende dagen. Ventetiden på disse operasjonene er nærmeste ikke eksisterende og de kaller inn pasientene så fort behovene melder seg, og de har to faste dager i uka hvor de tar seg av disse inngrepene på sykehuset her, ut i fra statistikk jeg har funnet så utfører de over 200 av disse inngrepene i Drammen hvert år. I 2015 ble det operert inn til sammen 3217 pacemakere i hele Norge, i følge Norsk Pacemaker Register (1).

Ventetiden før selve operasjonen var nesten verre enn selve operasjonen syntes jeg, med alle nervene og tankene som er i sving i forbindelse med dette. Ble lagt inn dagen før operasjonen og alt fungerte stort sett som normalt denne dagen, jeg var oppegående og fikk gjøre stort sett som jeg ville selv, kunne rusle litt rundt, spise mat som normalt (frem til midnatt). Nervene ble verre på selve operasjonsdagen men det gikk ganske greit likevel. Nærmere klokken 13:00 ble jeg trillet opp til til operasjonen, hvor de måtte sette nytt perifert venekateter i venstre arm slik at de kunne gi meg riktig bedøvelse og drypp under operasjonen, de andre satt kun i høyre hånd men det var ikke de der oppe helt fornøyd med. De benytter seg av lokalbedøvelse for dette, og det er veldig ubehagelig når de setter sprøytene og når man kjenner bedøvelsen sprenger. Jeg merket at de røska i meg for å komme til arterien som de fører ledningene og elektrodene til pacemakeren inn til hjertet, og når de røska i meg for å lage en lomme til selve pacemakeren under huden, men utenom dette så kjente jeg veldig lite under operasjonen selv, kanskje fordi jeg fikk litt ekstra smertestillende og beroligende siden jeg var ganske anspent? De tok i tillegg ut revealen som jeg ikke lengre har bruk for, siden pacemakeren også registrerer hjerterytmen min.

Selve operasjonen gikk veldig fint, uten komplikasjoner eller noen problemer. Jeg fikk god informasjon av sykepleierne og legene om hva som skulle skje før, under og etter operasjonen, alle var veldig hyggelige og jeg følte meg godt ivaretatt og trygg under hele prosessen. Før jeg ble sendt hjem dagen etter så ble jeg sendt til diverse sjekker, røntgen for å se om alt var som det skulle, alle blodprøver var gode, blodtrykk og alt var helt normalt, så jeg fikk reise hjem dagen etter. Det eneste jeg reiste hjem med var smerter og smertestillende, men det er ikke unormalt etter noe slikt.

Nå har jeg vært hjemme fra sykehuset i snart tre uker, den første perioden så hadde jeg en del vondt og hadde vanskelig for å bruke venstre armen. Hvis jeg ikke hadde hatt den regulerbare senga nå så hadde jeg ikke greid å komme meg opp den første uka på egenhand, jeg hadde for lite krefter i venstre side til å greie det på egenhånd. Den første natta hjemme så fikk jeg godt med søvn, tror faktisk jeg fikk 8-9 timer uten problemer (med smertestillende), som regel har jeg fått sove ganske bra i ettertid, men noen netter så har jeg våknet opp midt på natta med vondt, men har sovnet igjen litt senere. Jeg bruker normalt sett ikke smertestillende, men nå har jeg en periode hvor jeg har måtte bruke det spesielt på kveldstid for å kunne sove.

Forrige uke så var jeg til sårkontroll og fjerning av plastrene jeg fikk, heldigvis har begge sårene grodd fint og er tette nå uten infeksjoner. Jeg skal dog være forsiktig i minst 3-4 uker med venstre arm for at sårene skal gro ordentlig, både innvendig og utvendig. Den tiden begynner å nærme seg slutten nå heldigvis, jeg har fått igjen bevegeligheten i armen for det aller meste, men fortsatt er jeg forsiktig som jeg har instruks om fra sykehuset. Jeg vil ikke at noe skal gå galt slik at jeg må inn på sykehuset igjen og bli satt ut i en ny periode med eventuelle komplikasjoner.  Jeg kjenner at pacemakeren ligger under huden, og det føles veldig rart enda, men jeg regner med at dette er noe som jeg vil bli vant til etterhvert som tiden går.

Kilde: (1) Norsk Pacemaker- og ICD- register

Legg inn en kommentar