Blogg

Avvisende respons fra vikar- og rekrutteringsbyråene uten grunn? Arbeidsledig, men vil jobbe!

De siste dagene har jeg kontaktet de personene jeg har vært i samtale med før hos vikar- og rekrutteringsbyråene i Oslo området, og jeg får dessverre mindre og mer avvisende tilbakemeldinger enn det jeg har fått tidligere av ukjente årsaker for meg.

Jeg ønsker meg en jobb, en fast jobb, jeg vet mange av disse går via vikar- og rekrutteringsbyråene i dag, men hva gjør man når de ikke gir noe spesielle tilbakemeldinger lengre? Jeg tror mange av de blir skremt av at jeg har gått arbeidsledig i over ett år nå, men det har heller ikke vært flust av onsite stillinger, kombinert med epost og telefon, de fleste stillingene som har vært ute er rene supportstillinger som går via telefon og epost, noe jeg vet ikke fungerer så godt for meg, da disse oftest er i større åpne kontorlandskaper.

En annen ting som jeg ser går igjen er at mange krever bachelor, eller mastergrad også for supportstillinger, hva hjelper det med mye på papiret hvis man ikke har relevant arbeidserfaring fra varierte miljøer slik som jeg har? Jeg har jobbet på videregående skole, fylkesadministrasjonen, hovedkontoret til en nordisk bedrift og i en kommune, på deres respektive IT avdelinger.
Jeg har god erfaring på hvordan jeg skal behandle brukerne, eller kundene om man vil kalle de det, i situasjoner hvor ting har vært kaotisk, de har vært direkte sinna eller lei seg, jeg har taklet alle de situasjonene uten problemer.

Jeg har også vært oppe i mange kompliserte feilsøkningsoppgaver, endret store mender brukerdata i forbindelse med flytting mellom datasystemer, hatt ansvar for logistikk med tanking, registrering, og utdeling av hundrevis av datamaskiner, i tillegg til rutineoppgaver, klargjøring, logistikk ved nettbrett og mobiltelefoner, jeg har altså vært borti mye variert og har mye erfaring med dette.
Erfaring og interesse burde i mange tilfeller være høyere prioritert enn utdannelse, det er mange uten høyere utdannelse som gjør det meget bra i arbeids, og næringslivet!

Jeg kan helt ærlig si at jeg føler meg til dels ubrukelig mens jeg går hjemme, det er ingen god følelse overhodet. Jeg vil mye heller bidra til samfunnet, og hjelpe andre mennesker med deres problemer der jeg faktisk har mulighet til å hjelpe de! Hvorfor skal ikke jeg få den muligheten, fordi jeg bare har fagbrev? I stedet for å ha en jobb som jeg fungerer i, og tjene mine egne penger er jeg nå vist til å gå hjemme arbeidsledig, og kun få dagpenger som er under halvparten av hva jeg tidligere har hatt i lønn, det er ikke bare bare, selv om jeg er såpass heldig at jeg har veldig få faste utgifter.

Jeg føler på meg at det er en slags syke, eller prestisje om å ha høyest mulig utdannelse, selv om det ikke nødvendigvis ikke har noe å si i arbeidsoppgavene, hva da med alle som ikke har vært skolelys, men rettet seg mot yrkeslivet i håp om at det skal lykkes? Det er ikke alle som takler skole like bra, jeg har vært igjennom mange harde år på videregående skole, men klart meg med hjelp, men jeg hadde aldri greid å fullføre en høyere utdannelse, jeg er rett og slett ikke noe skolelys, jeg har min sterke side igjennom arbeid og interesser.

I tillegg har jeg situasjonen som jeg føler skremmer bort en del arbeidsgivere med Aspergers syndrom, selv om dette påvirker meg veldig lite, siden mange har liten kunnskap om dette. De som kjenner til diagnosen ser det heller som ett sterkt punkt, jeg er alltid punkltig, stort sett kommer jeg før jeg egentlig skal, jeg er nøyaktig når jeg utfører arbeidsoppgavene mine, og har en god tone med de fleste.

2 Comments

Legg inn en kommentar